Muḥemmed Lamǧed Benɛebdelmalek Qqaren-as Crif Bubeɣla
Muḥemmed Lamǧed Benɛebdelmalek Qqaren-as Crif Bubeɣla 1996
Bubeɣa d yimjuhad-is
Ur yeddi d Ɛebdelqader
Ur yenfi ɣer Suriya
Yeqqim deg Zzayer
Iwimi srewlen lehna
Ilul deg unẓul n Sɛida
Ɣer Ṣṣuṛ Lɣezlan yerza
Dinna yettdawi yesɣar
Yesla s warraw n Jerjer
Ar tura ur fkin mayna
Ɣer At Ɛebbas i yezwar
Yid-sen ur yemsefham ara
Lɛerc n At Mlikec yeẓwer
D nutni i as-yefkan leɛnaya
Yettnaɣ d Fransa ur yeḥbis
Teɣḍel-d tillas ɣef Yizzayriyen
Yessakay deg watmaren-is
Mgal acengu ad dduklen
Ben Ɛli Crif yečča tamcumt-is
I yekkat d wid ixubten
Beauprêtre d lɛesker-is
Muḥemmed Lamǧed Benɛebdelmalek Qqaren-as Crif Bubeɣla 1-855
Zzin-as u s-zmiren
At Mlikec s yirgazen-is
Teddun yid-s ɣer yimenɣiyen
Yečča-d tiɣrit deg uqerruy-is
D nutni kan i t-irefden
S At Jennad akked At Yeǧǧar
Acḥal d abrid ɣur-sen yerza
Dduklen yimjuhad n Jerjer
Netta d tegrawliwt Faḍma
Sseṛwan i ucengu lemṛaṛ
I t-id-yettqabalen d tirrugza
Mi yuḍen yejreḥ yenṭer
D Faḍma i as-yefkan ddwa
D nettat i imenna d lemwansa
Tayri-nsen meqqert d adrar
Maɛna tɛelleq, ur tebri ara
« Ur tettuɣal tamart-ik d arbiɛ »
Akka i as-tenna Faḍma
Asmi yemmut tečča tiyita
Amennuɣ ur t-kmilen jmiɛ
I wadeg anda yeɣli
Ssemman-as Aẓru n Crif
Fransa acḥal fell-as tettnadi
Lxubata undin-as lmendif
Ṭṭfen-t-id, gezmen-d aqerruy-is
Ssentan-t ɣef yipiki
Deg Lbuṛǧ snezhen-d atmaten-is
Akken
Fell-asen ad d-ɣeḍlen tugdi
Deg usalay n urgaz ara d-yeggri
Bḍan aqerruy ɣef tmurt-is
Lqern d uzgen deg lɣerba
Aqerruy yeǧǧan tafekka
Dayen, yuɣal-d s imawlan-is.
Muḥemmed Lamǧed Benɛebdelmalek Qqaren-as Crif Bubeɣla 1-856
At Mlikec
Malek Houd Tazmalt